Bibelen, kirken og Intelligent Design (ID), Del I
(tilpasset etter 'God and Evolution' Discovery Institute; J. Richards -redaktør)
Bibelen lærer at alle menneske kan vite at Gud eksisterer ut fra 'naturlige fornuft' og det uttrykte design i naturen. Selv om vi trenger spesiell åpenbaring for å vite at Gud er treenig, så kan Guds eksistens grunngis ut fra naturen. Generelt delte de tidligste kirkefedrene denne overbevisningen. F.eks. sa Athanasius (ca. 296-373): 'Fornuften og ordenen i universet beviser at det er et verk av fornuft eller Guds Ord." (1) Gregor Nazianzen (ca. 329-389), en de såkalte kapadokiske kirkefedrene sa: "Nå lærer våre øyne og naturlovene oss at Gud eksisterer og at Han er den effektive og vedvarende årsak til alle ting." (2)
Som disse sitatene viser, tenderte kirkefedrene til å mene at Guds eksistens skulle være åpenbar for alle, ikke desto mindre tilbød de ofte såkalte teleologiske eller design argumenter, siden ikke alle kunne se det åpenbare. Slike argumenter starter med noe ordens-bevis ut fra naturen, som best er forklart ved en stor Intelligens, Designer eller Skaper.
Bilde 1. Gud den effektive og vedvarende årsak
Ulike former for design argumenter har dukket opp gjennom kirkehistorien. I middelalderen ga f.eks. Thomas Aquinas 5 berømte argumenter for Guds eksistens (de 5 veiene), hvorav det 5. var et design argument. Thomas argumenterer at den formålstjenlige orden i naturen er en virkning av en tidligere årsak, som er Gud. I det 19. århundre foreslo W. Paley et relatert, men distinkt design-argument, der han sammenligner ordnet kompleksitet i biologisk verden, med menneskelig teknologi i ei klokke. I midten av det århundret foreslo imidlertid Ch. Darwin et alternativ til Paley, en upersonlig prosess av naturlig seleksjon og tilfeldig variasjon, som kunne etterlikne verket til en aktuell designer. Det rapporteres at Darwins teori i sin nåværende form (neo-darwinisme), nå fullt ut har avløst den tidligere vissheten at Guds design kunne bli observert klart i naturen.
På tvers av denne handlingsgangen står imidlertid i senere år, en økumenisk gruppe av lærde, for det meste vitenskapsfolk og filosofer, som har utviklet nye design argumenter, ved å bruke nye intellektuelle verktøy og nye bevis fra naturvitenskapen. Ved et felles kallenavn benevnes de intelligent design eller 'ID' teoretikere. De inkluderer vitenskapsmenn som M. Behe, J. Wells, G. Gonzales, filosofer som W.Dembski, St.C.Meyer, forfatteren av dette (J.Richards) og mange andre som jurist Ph. Johnson. ID teoretikere argumenterer at (deler av) naturen best kan forklares ved design. De synes å fokusere på de oppdagbare og isolerbare effektene av intelligens i naturen. Som W.Dembski sa det: "ID er studiet av mønstre i naturen som best er forklart som resultat av design." (4)
ID talsmenn skjelner ofte dette 'oppdagbare designet' fra både naturlover og tilfeldighet, som vi gjør i alle vanlig erfaring. Om vi f.eks. ser på 'Sinnataggen' , skjelner vi den utformede kroppen fra effektene til vær og vind. På samme måte skjelner noen ID-teoretikere repeterende, lov-like forklaringer, som tyngdekraften og naturlig seleksjon -som forklarer visse aspekter ved naturen, fra kodende regioner av DNA eller bakterieflagellen, som det kan hevdes går utover kapasiteten til repeterende naturlover. M.Behe peker på ikke-reduserbar kompleksitet ved molekylære 'maskiner' som bakterieflagellen. Denne synes å kreve et forsyn, evne til planlegging, som ikke er tilgjengelig for darwinistiske krefter. S.C.Meyer peker på den 'spesifiserte/preskriptive kompleksiteten' i kodende DNA-regioner, som han i lag med W.Dembski hevder er pålitelige indikatorer på ID. Disse ID-argumentene innebærer at mens naturlig lov forklarer noe, så vil en komplett forklaring til den naturlige verden også inneholde intelligente aktører.
Bilde 2. Dembskis utsilings-filter
Siden ID-teoretikere fokuserer på effektene til intelligens, heller enn de spesifikke steder eller modus til design i naturen så er de fleste ID-argumenter konsistente, med en variasjon i syn på hvor og når Gud handlet i naturen. I prinsippet er ikke ID-argument eksplisitt teologiske, selv om disse argumentene har positive teologiske implikasjoner. Som et resultat, kan de benyttes til å konstruere argumenter for Guds eksistens. Gitt slikt slektskap, skulle kristne gjenkjenne ID-teoretikere som viktige allierte. Noen katolske intellektuelle har imidlertid beskyldt ID for en mengde synder. Mange av de samme intellektuelle synes relativt mindre bekymret av darwinistisk teori, som forsøker å forklare bort hensikt i naturen. Slike reaksjoner følger etter tiår av forvirring blant kristne om hva kirken lærer om evolusjon. I påfølgende avsnitt skal vi forsøke å oppklare noe av forvirringen og vise hvordan ortodokse kristne skulle omfavne, ja kanskje bidra til arbeid med ID.
Siden den lutherske (norske) kirke synes å kunne ha 'teologisk likeverdige syn' om det meste, kan vi vende oss til den katolske kirke for å se om de har ett mer ensartet syn, f.eks. på evolusjon:
Finnes ett katolsk synspunkt på evolusjon?
Pave Frans ga i en tale til det pavelige vitenskapsakademi uttrykk for sin beundring for pave Benedikt XVI, som i sin tiltredelsestale (2005) observerte: "Vi er ikke tilfeldige og meningsløse produkter av evolusjon. Hver av oss er resultat av en tanke fra Gud. Hver av oss er villet, hver og oss er elsket og hver av oss er nødvendige." I flere tiår før han ble pave hadde Benedikt vært kritisk til et darwinistisk og materialistisk syn. Det dreide seg om at livet, og spesielt menneskelivet er resultat av hensiktsløse tilfeldigheter og nødvendighet. Pave Frans kritiserte synet på Gud som en magiker, som går omkring og svinger tryllestaven og alt står fram fiks ferdig. I følge Frans skaper Gud vesener og tillater dem å utvikle seg etter indre lover som han ga hver enkelt av dem. Han ga selvstyrerett til livsformene i universet og forsikret samtidig nærvær, ved å gi eksistens til hver livsform. Og så fortsatte skapelsen i århundrer og årtusener, inntil den ble hva den er i dag, fordi Gud ikke er en demiurg eller magiker, men Skaperen som gir liv til alle ting. Begynnelsen av verden, er ikke verk av kaoskrefter som skylder sitt opphav til en annen. Men skylder sin eksistens til ett Opphav som skaper ut fra kjærlighet. Big Bang som er nåtidens navn på opphavet, motsier ikke en guddommelig skapelsesakt, men forutsetter den. Evolusjon i naturen står ikke i motstrid med skapelse, i det evolusjon forutsetter skapelse av vesener som utvikler seg.
Bilde 3. Pave Frans -personalia
Mens kirkens lære om skapelse er ganske klar, i det minste i generelle termer, så er den katolske kirkes respons til evolusjon en mer komplisert historie (19). Ch. Darwin foreslo først sin teori om 'nedstamning med modifikasjoner' i 1859 i 'On the Origin of Species'. Hans sentrale ide var at naturlig seleksjon og tilfeldig variasjon, og noen andre sekundære prosesser, kan fremskaffe variasjonen og den tilpasningsdyktige kompleksitet i livet. Darwin mente at hans teori skulle erstatt datidens rådende idé at artene hadde blitt spesielt skapt av Gud (en grunntype-modell). Til tross for at mer spekulative bøker om evolusjon gjorde det, havnet aldri 'Origin' på noen svarteliste. Darwins samtidige, kardinal J.H.Newman syntes uberørt av naturalistens teori. Han skrev til en venn: "Mr. Darwins teori, trenger ikke være ateistisk, om den er sann eller ikke." Og den katolske kirke har ikke som helhet hatt samme stridigheter med evolusjonsteorien, som enkelte protestantiske kirker har hatt. F.eks. har ikke lengden av dagene i 1.Mos.1 og nøyaktig alder på universet vært noen presserende sak for de fleste katolikker.(20)
Det har ikke alltid vært lett å få tak i hva den katolske kirke mener om neo-darwinismen. Fader M. Hilbert har oppsummert situasjonen ganske bra: "Kirken later ikke som den vil gi vitenskapelige svar på biologiske spørsmål, men den peker på at hva noen darwinister hevder, er ren materialistisk metafysikk som forsøker å utgi seg for vitenskap. Kirken vet at om den forble taus om menneskets natur, som har blitt tiltrodd det av Gud, så ville den snart forsvinne for å bli erstattet av stadig skiftende dogmer fra materialistisk vitenskap. Likevel har den katolske kirke vært forbausende taus om emnet, gitt at darwinistisk teori har blitt brukt til å underbygge temmelig katastrofale verdenssyn som nazismen og kommunismen. Om kirken ikke har vært komfortabel med teorien, har den valgt å hanskes med den mer indirekte enn ved autoritative inngrep (21). Men det er vanskelig å finne konkrete uttalelser, f.eks. om hvilke darwinistiske påstander som bare er materialistisk metafysikk som utgir seg for å være vitenskap.
Deler av problemet er at uttrykket 'evolusjon' betyr ulikt for ulike mennesker. Katolikker har stort spillerom i å betrakte ulike evolusjonære hypoteser, inklusive kosmisk evolusjon av planeter og stjerner etter 'Big Bang', og felles avstamning av ulike organismer. Og i det pavelige rundskriv 'Humani Generis' (1950) ga pave Pius XII katolikker tillatelse til å betrakte hvorvidt menneskekroppen kom fra 'pre-eksisterende og levende materie.' Generelt har den katolske kirke vært mer opptatt av opprinnelsen og naturen til menneskelig liv, enn opprinnelse og evolusjon av ikke-menneskelig liv. Likevel klargjør uttalelsene fra pave Benedikt XVI ovenfor at en materialistisk (ikke-styrt) versjon av evolusjon som fortsetter uten plan eller hensikt, er i motsetning til katolsk tro. Benedikt svarte direkte på idéen om at livet kan reduseres til blind tilfeldighet og nødvendighet, som en serie med 'katastrofale feiltagelser'. (23) Om ikke det var en refselse av 'blind urmaker' teori, er det vanskelig å skjønnne hva det var.
Bilde 4. Hvem/hva har skapt hva?
Pave Pius XII etablerte dogmet at den menneskelige sjel ikke utviklet seg fra pre-eksisterende liv, men ble spesifikt skapt av Gud. I det samme rundskrivet insisterte han på at Adam og Eva var historiske personer, at syndefallet var en historisk begivenhet og alle menneskelige vesener nedstammet fra det opprinnelige par av mennesker (framfor ulike typer av forfedre). Den katolske katekisme bekrefter dette poenget: "Beretningen om syndefallet i 1.Mos. 3 benytter billedspråk, men bekrefter en opphavelig hendelse, en handling som fant sted i begynnelsen av menneskets historie. Åpenbaring gir oss vissheten om at hele menneskehetens historie er merket av et opprinnelig fall, som fritt ble forårsaket av våre første stamfedre. (22)
Ordet utvikling har en lang historie og variasjonsbredde, fra forandring til 'blind-ikke-styrt' neo-darwinistisk utvikling. Da pave Benedikt benyttet ordet, syntes betydningen å ligge i form av en hensikts-styrt utvikling, altså det motsatte av hva den typiske darwinist mener med ordet. (27) Da Darwin kom med sin teori, var allerede mange europeiske katolikker vant til å tenke i termer av at en hensikt foldet ut naturen. Opprinnelig er også 'Evolution' et latisk ord, som fikk en annen (darwinistisk) betydning på engelsk.
Hensikt (teleologi)
Det er lett for katolske tenkere å fortolke evolusjon som drevet av en hensikt og fremadskridende, ut fra felleskirkelig tradisjon som stammer fra den sentrale betydningen av 'teleologi' i arbeidene til Thomas Aquinas og andre skolastikere fra middelalderen. Telologi stammer fra det greske ordet telos, som betyr 'hensikt' eller 'mål'. I følge den katolske Encycopedia er 'doktrinen om at det er en hensikt, formål eller endelig karakter i verden, at effektene i noen forstand er forsettlige, og at ingen fullstendig beretning om universet er mulig uten referanse til finale årsaker (av endegyldig karakter)'. (28) Og for så vidt som neo-darwinisme er et forsøk på å beskrive hensikt og målsetting som bare tilsynelatende eller illusoriske, så er det i motsetning til lengevarende katolsk forpliktelse på hensikt i naturen. Så å lese private betydninger inn i ordet evolusjon, vil ikke løse problemet i det lange løp.
For å oppsummere det essensielle i katolsk tro i forhold til design og skapelse, så bekrefter de at Gud er ansvarlig for skapningen i sin helhet, at alt eksisterer ut fra Guds hensikt for det, at Gud direkte skapte menneskelige sjeler, at alle mennesker nedstammer fra et menneske-par som falt i synd, at vi kan få øye på Guds eksistens og design i naturen og av grunner utenom spesiell åpenbaring. Katolikker er frie til å veie vitenskapelige argumenter i biologi og kosmologi opp mot hverandre, uten å måtte frykte for ledende autoriteter. Katolske (og luthersk) kirke har lenge pekt på at naturvitenskapen har sitt eget legitime domene. På samme tid er det bare én virkelighet. Teologi og vitenskap er ikke, som St.J.Gould hevdet, 'ikke-overlappende områder'. En hypotese skal ikke logisk sett behøve å være sann i biologi, men falsk i teologi. Men det er mulig for en slutning trukket fra naturvitenskap å komme i konflikt med en kirkelig læresetning. Og noen betydninger av 'evolusjon' kommer i konflikt med visse katolske sannhets-påstander. F.eks. kan ingen trofaste katolikker forsikre, i lag med G.G.Simpson, at "mennesket er resultat av en hensiktsløs og naturlig prosess, som ikke hadde ham i sinne. Han var ikke planlagt." (30)
Katolsk kritikk av Intelligent Design (ID)
Likevel er det ingen detaljert og unik katolsk posisjon om generelle spørsmål knyttet til evolusjon. Heller ikke er det ett katolsk svar på spørsmål knyttet til ID. Noen som f.eks. M.Behe, nevrolog M. Egnor og forfatteren her (Jay Richards) bekrefter ID. Andre er kritiske. Mange er ikke sikre på hva de skal mene, siden de ser tilsynelatende ortodokse katolikker diskutere om det. Katolske kritikere til ID, faller i hovedsak i tre grupper: dissentere, tilpassede og uvennlige, men ikke alle passer greit i den grupperingen. Det er viktig at ikke all katolsk kritikk av ID har samme perspektiv, faktisk er heller ikke alle ortodokse katolikker.
Dissentere.
Dissenterne skiller seg tydelig fra kjerne-dogmer til lærende myndigheter. De aksepterer deler av den katolske 'pakken', men er 'kafeteria katolikker' som er uenig med kirkelæren om hva de anser som separate saker som skilsmisse, ordinasjon av prester og fødselskontroll etc. Mer dyptgående dissentere har opprettet fred med naturalisme og modernisme, og tolker katolske retningslinjer ut fra den synsvinkelen. Det kan være deister i forkledning. Noen dissentere, som f.eks. Fr. Ayala, en tidligere katolsk pater, opphørte å være synlige katolikk, men høstet fordeler av sin tidligere katolske forbindelser. Således bragte U.S.Catholic magazine et intervju med Ayala der han kritiserte ID for å være 'dårlig teologi og dårlig vitenskap'. (32) Også andre selverklærte katolikker-med usikkert ståsted, har kritisert ID, men det innebærer ikke at en troende katolikk nødvendigvis skal gjøre det samme.
De som 'tilpasser seg' (accomodationist)
I tillegg til dem som forlater katolske (og kristne) læresetninger heller enn å prøve å bevare dem, er det noen som ønsker å skape fred med neo-darwinisme og metodologisk naturalisme, men forblir mer eller mindre trofaste medlemmer av trossamfunnet. De prøver enten å leve med gåtene uløst, eller prøver å integrere neo-darwinisme i kreative om enn ikonsistente vis i teologien. Biolog Ken Miller er et slikt eks. Han er en iherdig forsvarer av neo-darwinismen, og prinsippet om metodologisk naturalisme som stenger design argumenter inne i vitenskapelige jurisdiksjoner, og tillater neo-darwinisme å gå seirende ut i utgangspunktet. Men han hevder også å være en troende katolikk. (33).
Dessverre er det få som tilpasser seg, som innrømmer å gjøre dette. Tvert i mot prøver mange å få sine argument til å virke tradisjonelle. Det finnes en spesielt populær strategi i nåværende debatt, å forsøke å dra nytte av Thomas Aquinas for saken, siden han holdes høyt i hevd. Det gjør det mye vanskeligere for tilfeldige tilskuere å kjenne igjen tilpasningen. En slik kritiker er filosof M. Tkacz fra Gonzaga Universitet. Tkacz argumenterer for at Guds kreative aktivitet aldri involverer en endring fra en tilstand til en annen. Så dermed protesterer han mot ID-argumenter som han (feilaktig) tror impliserer at Gud nødvendigvis 'griper inn' i naturen: "Dette er synet at naturen, som Gud opprinnelig skapte den, inneholder hull eller omgåelser, som krever at Gud senere fyller eller reparerer dem. Gitt den thomistiske forståelse av guddommelig aksjon, er et slikt 'gud-i-hullene' syn, klart inkonsistent med en skikkelig forståelse av skapelsen, og dermed kosmologisk feilaktig." (34)
Bilde 6. Materie kan ikke danne informasjon
Det er en kjent karikatur av ID, som ID-talsmenn mange ganger har imøtegått. I utgangspunktet er ID, i seg selv, nøytral med henhold til når og hvordan intelligent design blir implementert. Gud kan gjør det når og hvordan han ønsker. Det å logisk oppdage design innenfor et rammeverk i ett bestemt sted i naturen (området for ID-argumenter), er et annet emne enn å bestemme hvordan designet ble til. Tkacz tilegner denne 'gud-i-hullene' synet til M. Behe, som er en konservativ katolikk: "En Thomist kunne kanskje være enig med Behe's kunnskaps-krav, at det ikke er noen tilfredsstillende forklaring, nåværende eller i forutseelig framtid. Likevel ville en Thomist fornekte Behes ontologiske argument 'at ingen slik forklaring noensinne kan bli gitt innen naturlige forklaringer'."
Men Behe har aldri kommet med et slikt krav. I sin bok 'The Edge of Evolution' (35) foreslår Behe det motsatte, at all design i naturen må spores tilbake til fin-innstillingen av fysiske konstanter og initielle kosmiske betingelser. (36) Det gjør at premisset svikter for Tkacz: 'Så langt ID utgjør et 'gud-i-hullene' syn, så er det inkonsistent med katolsk tradisjon.' Det er mer grunn til å stille spørsmål med Tkacz syn på Thomas Aquinas og katolsk tradisjon, enn å sette lit til hans bearbeiding av ID. {Det skal innrømmes at denne oversetter har kommet med syn som går utover det Behe har i denne saken. Det kan være litt ulike varianter innen ID-bevegelsen her, muligens knyttet til religiøs tradisjon. Selv om det ikke kan understøttes empirisk, kan det logisk holdes for sant at Behes syn om guddommelig ferdigstilling, også gjelder som design.}
Bilde 7. Unviverset var fininnstilt for eksistens -fra starten av
Skapelse av intet (ex nihilo) er ikke hele historien
Som vi så tidligere, er det sant at Thomas Aquinas betraktet skapelse av intet (ex nihilo) som den fremherskende betydning av ordet å skape. Det særmerker Guds kreative skapende evner fra den slags skapelse som menneskelige vesener er i stand til. Når Gud skaper universet fra ingenting, endrer han ikke én ting til en annen (37), som Tkacz bemerker. Men verken for Thomas eller for kristenheten, er dette Guds eneste måte å handle på. Som del av hans initielle, kausale aktivitet, så former Gud (uten hender) visse ting han har skapt. For å si det annerledes, bruker Gud sine transcendentale krefter på å endre skapninger til noe helt annet. Thomas Aquinas var meget konkret angående dette: "Han trodde at Gud gjorde Adam, ikke ex nihilo, men fra gjørme ('slime') på jorda." Og i følge Thomas, gjorde ikke Gud Eva ex nihilo, men ut fra Adams ribben, som tydeligvis eksisterte forut for Eva. Disse handlingene trenger ikke være skapelse, bokstavelig talt, men innebærer at Gud utøver sin guddommelige kraft, på en annerledes, men likevel direkte måte innen skaperverket.
I følge Thomas tar Gud et materielt objekt og gjør noe med det som det ikke kunne gjort på egen hånd. Det er hovedpoenget, ikke hva en kaller det: 'produsere, tilpasse, flikke ...' Men i motsetning til Tkacz forståelse så er den Thomistiske forståelsen av 'Guds inngripen' at Gud kan gripe inn både initielt og i det etterfølgende -ved noen gange direkte å benytte foreliggende materiale, samt Guds handlinger gjennom sekundære årsaker. Dette forutsetter at begrepet 'Guds inngripen' korrekt refererer til Thomas syn på saken, i tråd med kirkens syn for øvrig. Det innebærer da også enhver permutasjon av disse alternativene. {Poenget her er ikke at verken kristne generelt, eller katolikker spesielt, behøver å være bundet av den relativt bokstavelige tolkningen Thomas her kom med. Det er heller at man ikke skal benytte Thomas til å begrunne noe som virker fjernt fra det han sa i levende live: 'At alt levende kan henføres til sekundære årsaker i naturen'. I så fall er det ikke lenger Thomas i seg selv, men ens egen filosofiske oppfatning om ham som framføres -oversetters merknad.}
Må alle organismer ha naturlige forklaringer?
Tkacz impliserer at Thomas syn på skapelsen medfører at alt i naturen må ha en naturlig årsak: "Ulikt alle årsaker innen naturen, er Guds skapelseshandlinger en fullstendig ikke-midlertidig og ikke-progressiv realitet. Gud intervenerer ikke i naturen, og han tilpasser ikke eller fikser på naturlige ting. Gud er den guddommelige realitet, uten hvilken intet kunne eksistere. Således kan ikke bevis for naturens ultimate avhengighet av Gud som skaper være fraværet av en naturlig sekundær kausalitet for en spesiell naturlig struktur {f.eks: ikke-reduserbar kompleksitet -oversetters merknad}. Vår nåværende vitenskap kan eller kan ikke, være i stand til å forklare hvert kjent trekk ved levende organismer. Likevel må det eksistere noen forklarende årsak i naturen. De mest komplekse av organismer har en naturlig forklaring, enten vi ser den nå eller kanskje aldri vil kjenne den. "(38)
Men er det er en dogmatisk sannhet for katolikker og andre kristne at for hvert trekk i levende organismer, så må det eksistere en naturlig årsak? Sier noen kristne læresetninger at 'fraværet av en naturlig årsak for en bestemt naturlig struktur, ikke kan være et lite tegn på at at naturen er avhengig av Gud? Kom Thomas Aquinas med et slikt krav: Neppe. Vet vi empirisk at hvert aspekt i naturen for enhver organisme, har en naturlig årsak? Nei. Selv om Tkacz påstand i avsnitt- overskriften kan være en logisk mulighet, så er den ingen logisk sannhet. Den motsier Thomas syn på verdens opprinnelse og det går klart i mot katolske tros-sannheter, om at Gud f.eks. skaper hvert menneskes sjel, som åpenbart er et trekk ved menneskelige vesener. Det følger direkte fra Guds egenskaper som transcendent og allmektig, at han f.eks. har makt til å omdanne en banan til sjimpanse. Dermed blir Tkacz forutsetning helt umotivert.
Bilde 8. Ikke 'åpne' i det hele
I det hele ligner Tkacz påstander på deduksjoner fra naturalismen, rigid Aristotelisme eller en hybrid av de to. Naturalisme og ortodoks Aristotelianisme krever at alt i naturen har en årsak innen naturen, fordi det ikke finnes alternativer. Det finnes ikke noe som går utover naturen, og det finnes ingen 'begynnelse der en transcendent Gud skapte verden'. Riktignok hadde Aristoteles en 'ubevegelig beveger' som for alltid var viet til universet. Men det matcher ikke den kristne forestilling om en transcendent Gud, som er fri til å skape universet eller fritt handle innenfor det. Thomas inkorporerte Aristoteles, men hans forståelse av Gud overgår fullstendig denne.
En Gud som handler innen naturen har alltid vært til forlegenhet for store deler av gresk filosofi. Idag er det mange bibelforskere og teologer, inklusive vanlige kristne, som har forsøkt å unngå forlegenheten ved fysikaliteten ved kristendommen, ved bl.a. å gi naturlige forklaringer til mirakler i Bibelen. Om det bare var psykosomatiske årsaker som gjorde at de lamme kunne gå, så virker en naturlig forklaring til å forene våre vanlige forventninger om en lovmessig verden med en 'åndelig trøst fra troen'. Om det kommer påstander direkte fra modernistisk og naturalistisk filosofi, så pleier (katolske) kristne å være snare til å avsløre den slags. I Tkacz tilfelle, synes vi ha å gjøre med en overbærende Aristotelisme, filtrert gjennom moderne naturalistisk vitenskap og så identifisert med synet til Thomas Aquinas. Slikt er vanskeligere å avsløre, da synet virker tradisjonelt, men like fullt skiller seg fra f.eks. felleskristen arv, via Thomas Aquinas.
Intervensjon
Det virkelige spørsmålet er ikke hvorvidt Gud må tilpasse eller 'fikse på' naturlige ting, som Tkacz sier. Heller ikke er det hvorvidt Gud 'intervenerer' (40), som er en blamerende måte å omtale noe på. Det synes å implisere at om Gud handler innen naturen, så bryter han inn fra utsiden, og velter en naturlig balanse. Det virkelige spørsmålet er om Gud bare kan handle på den måten Tkacz dikterer i forhold til f.eks. Thomas Aquinas og katolsk tradisjon (41). Svaret på det spørsmålet er altså nei. Gud skaper verden og opprettholder den, men han handler også direkte inn i den ut fra sine formål. Å bekrefte det siste er ikke å fornekte det første (42).
Katolsk teologi fastholder at Gud både kan gripe inn og griper inn i verden på mange ulike vis, inkludert hva som synes designet til å stille visse proprietære filosofier i forlegenhet. Å implisere at Gud bare handler på ett vis, det viset som 'tilfeldigvis' volder minst anstøt i forhold til naturvitenskap, misrepresenterer den kristne tradisjonen og reiser umerkelige snublesteiner for troen. {Gud fratas ære for noe han virkelig har utført, og noe annet tar hans plass. Da får det heller være om 'ID er med å rive ned skillet mellom filosofi og vitenskap' -som en kan høre anført som argument mot ID i norsk sammenheng. Tilføyd av oversetter.}
Bilde 9. Alternativer å holde seg til
De uvennlige og misforståelser
Ved siden av dissentere og de som tilpasser seg, er det en annen gruppe ID-kritikere som virker uvennlige. Ved 'uvennlige' menes at de tillegger ID usannsynlige synspunkter. Det kan stamme fra lite kjennskap til ID-litteratur eller at en mener ID er en form for kreasjonisme, som skaper problemer for kristendom i forhold til vitenskapen. Noen ganger kan reaksjonen deres virke noe overlegen, og påsår at ID indirekte 'støtter evolusjonsteorien' og at ID dermed 'betraktes som lite seriøs'. Noen ganger kan slike kritikere assosiere ID med ung-jords kreasjonisme. Men så spørs det hvorvidt de bygger på sand eller fjellgrunn. Det synes ikke å være klart at Thomas Aquinas kan tas til inntekt for at alle organismer har en naturlig forklaring. Det kan like fullt være mange ortodokse kristne, som ikke er inngiftet med tidsånden, eller ikke dogmatisk har investert i en rigid fortolkning av en gresk filosof -som er reserverte i forhold til ID. Noen kan føle at ID er noe 'nymotens amerikansk, samtidig som de prøver å gjenopplive design-forestillingen til W. Paley'. ID-talsmenn har ikke alltid klart å se hva som hindrer disse i å kunne bli støttespillere i stedet for motspillere til ID. Vi vil prøve på det ved en senere anledning.
Utvalg av stoff og bilder ved Asbjørn E. Lund